Jeg har sittet i mange strategisamlinger. Flotte hoteller, gode middager, engasjerte folk. Og resultater som gradvis forvitrer i løpet av noen uker tilbake på kontoret.
Det er ikke fordi strategien var dårlig. Det er fordi den bare ble snakket om én gang.
Problemet er ikke innholdet, det er frekvensen
Strategi er ikke et dokument. Det er heller ikke noe du vedtar på et todagers seminar og så er ferdig med. Strategi er noe som må leves, minnes og snakkes om gjentatte ganger, i hverdagen, av de samme menneskene som skal gjennomføre den. Dette er kjernen i det jeg kaller retningsgapet.
Når du samler ledergruppa på konferansehotell i to dager, skaper du et øyeblikk av alignment. Det er verdifullt. Men et øyeblikk er ikke en kultur.
Tilbake på kontoret venter e-postbunkene, møterommene og de hundre daglige beslutningene som ikke er synlig på noen PowerPoint-slide. Der lever den egentlige strategien, eller den lever ikke.
Bruk budsjettet annerledes
Hva om du i stedet brukte konferansebudsjettet på felles opplevelser som faktisk lader batteriene? Et kulturarrangement. En middag uten agenda. En tur som gir teamet påfyll, mentalt, faglig eller sosialt.
Og så tok strategiarbeidet i små, jevnlige porsjoner gjennom året. Som fingermat i hverdagen, ikke som et stort festmåltid én gang i halvåret som du ikke helt husker smaken av etterpå.
Kortere sesjoner, oftere. Spørsmål som stilles i ledermøtet hver måned: Er vi fortsatt på rett kurs? Hva hindrer oss? Hva har endret seg siden sist?
Det krever disiplin og en leder som faktisk eier retningen, ikke bare presenterer den.
Det spørsmålet du bør stille
Neste gang noen foreslår strategisamling på hotell, er det én ting det er verdt å avklare først: Hva skjer med strategien den dagen vi er tilbake på kontoret?
Hvis svaret er uklart, er kanskje pengene bedre brukt et annet sted.